Fortell

Noe av det viktigste jeg kan gi deg
er språket
Ordene som kan beskrive det som skjer inni deg,
tårene som ingen ser
gleden som bobler over
frykten som knuger.

Å ikke finne ordene
er også
å ikke bli tatt imot riktig
ikke se de åpne armene som venter på deg
ikke hånda som har plass til din
ikke det lille dyttet fremover; dette klarer du!

Hvis det er èn ting jeg vil klare som mammaen din
så er det å lokke fram ordene dine
gjøre deg trygg
på at det er rom for dine tanker, meninger og følelser
rom for deg.

Å åpne opp munnen sin og la ordene komme ut
er første skritt mot løsning og forståelse
og jeg vil at du skal vite det
at ord reparere
ord gjør deg synlig
ord gjør deg til deg.

Jeg skal gjennom ord bekrefte følelsene dine
og du skal med ord fortelle meg hvem du er
ikke bare være den jeg tror du er
ikke den jeg krever at du er

Si meg imot hvis jeg tror at jeg kjenner deg
Si imot oss
Lær oss
Tegn bildet av deg selv så vi kan se, og krev at vi lytter til deg

Bruk ordene dine.

Hva jeg ønsker for høsten?

Jeg ønsker å leve slik at de jeg elsker aldri tviler på sin verdi. At jeg skal være i hvert øyeblikk med hele meg, og føle meg trygg selv når jeg møter sorg og redsel.
Jeg ønsker at skuldrene mine skal få hvile på ferielavt nivå, selv i hverdagene når det stormer. At jeg skal klare å puste med magen, og være rausere med meg selv. Gi meg selv samme omsorg som jeg gir andre. Leve mer i øyeblikket, mindre i 'når jeg bare blir ferdig med dette skal jeg sette meg ned.'
Jeg vil kjenne på hva livet mitt er. På at det eneste viktige er mennesker.

Jeg har tre barn som slitne etter barnehage og skole, ramler inn gangen med sekker og gymposer, regntøy og lekser, som bruker å si: 'Mamma, nå trenger jeg å ligge oppå deg i sofaen litt!'
Så hjelper de meg til å skjønne hva som betyr noe, og lage rekkefølge på ettermiddagens innhold. Kjærlighet først.

Alltid kjærlighet først.

Livet er for sårbart.

God høst!

takk bakover, håp fremover

-Da jeg som skremt sjuåring begynte i første klasse,

visste ikke jeg at jeg gikk inn i et rom med fremtidige bestevenner.
-Da jeg som usikker fjortis delte kveldene med vennegjengen,
visste jeg ikke at det var der dere var. Dere som fremdeles er her.
-Da jeg som sprudlende nittenåring tok med meg mine eiendeler og flyttet fra mor og far,
visste jeg ingenting om at jeg landet rett i trygghetens favn som fremdeles bærer meg.
-Da jeg to år senere dro videre til studier i en fremmed by,
visste ikke jeg at jeg kom til å finne ektemann og venner som jeg senere har ruslet gjennom alle livets svinger med.
-Da jeg dro alene nordover til min aller første lærerjobb,
visste jeg ikke at de små barna foran meg i alle mine klasserom, inntar hjertet mitt og blir der for alltid.
-Da vi flyttet vestover,
visste ikke jeg at jeg kom til å bli mamma i akkurat den byen, og at de som delte hverdager og babygråt med oss var de som for alltid vil være nærmeste familie.
-Da jeg gikk inn på kontoret bærende på den syke babyen min,
visste jeg ikke at jeg gikk rett inn i armene til hun som fortsatt har rom for akkurat meg og mine tårer.
-Da fetteren min forelska kom inn døra med sin store kjærlighet,
visste jeg ikke at hun ville bli så viktig for meg. 
-Da vi flyttet fra by til by og havnet der hjertet slo rot,
visste jeg ikke at akkurat de var der. De som skaper den innerste trygghet i meg hver eneste dag.

Men nå vet jeg det.
Jeg vil ikke vite fremover, bare bakover.

Du har skjønt det du kjære venn.

Jeg vil lære henne noe om utgangspunktet for lykke,

at hun skal kjenne på gleden nå, i steden for å vente på en sterkere solstråle.

Det er viktig for meg at hun kan ta inn alt godt,

ikke stille lykken på vent.

Men i seg selv kan hun dette bedre enn alle oss voksne.

La meg lære av deg vesle venn.

Det er så mange som er så lei seg for at det ikke har vært ordentlig sommer,

men da synes jeg de skal ta seg en prat med denne femåringen.

Hun bobler over av glede,

fordi hun har badet en sein kveld med sola midt i øynene.

Sa jeg èn kveld? ja- jeg sa det.

Ikke mange nok?

Kanskje ikke i din drøm,

men for henne var det fantastisk. Ikke et snev av tristhet.

Hun har stått på glatte steiner og fisket, med myggen tørst rundt verdens fineste kropp.

I småregn og kalde varmegrader.

Ja, jeg sa det; regn og ikke ønsket sommertemperatur.

Fint likevel? Ja, vidunderlig!

Hun har vært på toppen av et fjell og sett til verdens ende.

Hun har skuet utover og skimtet prinsessers slott og ildsprutende drager i kamp.

Det var nære på å snø, og hetta måtte knyttes veldig godt igjen rundt halsen.

Sørgelig sommer?

Ja, for noen et mareritt.

For henne et nydelig eventyr.

Hun har drukket kakao for å få tilbake varmen i kroppen.

Hun har syklet rundt i skogen med fleecejakke.

Hun har gapskrattet over farten i bobbanen

og løpt naken i solstrålene.

Hun har sovet på pappas arm og hvisket at hun elsker ham.

Hun har stekt vafler og spilt rockemusikk i bare trusa.

Hun har løpt til bestevenninna gjennom skogen, kommet tilbake med henne hånd i hånd, med blomster i håret og is rundt munnen.

Hun har ikke vært så mye på stranda,

hun har ikke like sterkt skille etter sola som i fjor,

hun eier ikke dine sorger over sommeren som ikke ble slik du ønsket.

Hun er her.

Og det er hun som eier både realismen og lykken.

Og det er jeg takknemlig for.

bedre med trehjulssykkel hele livet

Alle heiet på sine egne

de nærmest hjertet

Kropper fulle av adrenalin og lyst til å vinne

Voksne menn med den sterkeste motivasjon og smaken av smerte og drøm i samme tråkk

Sår, brudd og skrammer måtte bare komme,

for de skulle gi alt for å kanskje nå mål først.

Pappaen hadde bare et ønske,

at hans sønner skulle komme hele i mål

babyene hans

guttene hans

de voksne sønnene hans

Og jeg skjønte det igjen,

at jeg vil elske barna mine på akkurat samme måte resten av livet.

JEG DEG ELSKER

om du vinner eller taper

Jeg blør når du blør.

Ingen er slemme med vilje mamma.

-Mamma, jeg tør ikke gå hjem fra skolen

-Hvorfor ikke?

-Fordi jeg er redd

-Hva er du redd for?

-Jeg er redd for at noen skal være slemme

-Hvorfor tror du noen vil være slemme mot deg, har du opplevd noe slikt på skolen?

-Nei. Men mamma, man vet aldri når noen kommer til å gjøre noe slemt. For de som gjør slemme ting, har det kjempevondt inni seg. For de som er glade har jo ikke noe lyst til å gjøre slemme ting mot noen. De trenger vi ikke være redde for. Men de som er veldig triste inni seg, og kanskje ikke har noen mamma og pappa som elsker dem, de har det så vondt at de bare må gjøre slemme ting. For det vonde kan ikke holde seg inni en kropp uten å komme ut. Da er det nesten som at det sier pang som i en eksplosjon. Ingen kan ha det sånn mamma. Og da gjør de slemme ting mot noen, selv om det ikke var akkurat de som hadde gjort sånn at det vonde kom inni dem. Og da kan det jo være meg som er der.

Derfor vil jeg ikke gå hjem fra skolen.

Selv om jeg har verdens snilleste storebror.

Kan du gå sammen med meg?

-Ja, jeg kan gå sammen med deg.

-Det er mest synd på dem som gjør slemme ting, de må voksne passe ekstra godt på.

-Ja, det må de. Og på de som ikke tør gå hjem fra skolen.

- 

Jeg nynnet på sangen gjennom hele gårdagen, for jeg skulle lære den bort til førsteklassingene mine.
Jeg ønsket at deres første møte med skolen skulle være godt, at de fikk understreket at de er flotte, gode og sett, at de har noe å tilføre, at de ikke skal bli lik andre- men bli trygge i seg selv;

'DU har noe ingen andre har, ingen er som DEG. DU kan mye, har litt av hvert å lære meg. Gla for at jeg kjenner DEG.'

Så hørte jeg fra stua, min egen femåring sittende med tegnesaker og klistremerker, bøyd konsentrert over arkene sine
Syngende på sangen med sin egen vri, slik hun trodde den var;

JEG har noe ingen andre har, ingen er som MEG. JEG kan mye, har litt av hvert å lære deg. Du er gla for at du kjenner MEG. Du er gla for at JEG lever.



Jeg tror det er den vakreste og riktigste sangen jeg har hørt. Hun eier trygghet og stolthet nok for oss begge to.

Oppladning pågår

Noen rom er så fulle av kjærlighet
at du ikke kommer deg bort til sofaen
              uten å kjenne skuldrene synke til rett høyde.
Du trenger ikke ordene.
Du bare kjenner
at du er velkommen og ønsket.
At det som omslutter deg er den varmen du trenger
-for å le fra magen.
-gråte fra hjertet
-hvile trygt.
-prøve igjen.

Enn om dere dør, hva skjer med meg da?

Hun er jenta som gjerne klatrer rett opp uten sikring

hun som er sterkest og modigst.

Hun seirer over guttene

og løper fra alle.

Samtidig har hun de store tankene

de som gjør vondt og som hindrer den gode søvnen.

Det er best å sove hos mamma og pappa

tryggest å være hjemme.

Jenta har foreldre som ser,

som gir henne svar og oppskrifter som rettesnorer og livbøyer.

For hva skjer med henne om de dør,

kan de fortelle henne det?

Blir hun helt alene da?

Hvordan dør et menneske,

hvor havner det da?

Hvor skal barn bo?

-'Vi skal ikke dø fra deg.

Vi her helt friske, og vi passer på deg.

Alltid.

-Ja, men hvis dere likevel dør da?

-Da har du mange som vil ha deg, mange som elsker deg.

-Det tror jeg ikke noe på.

-Bestemor vil ta første fly.

Bestefar også.

Farmor og farfar.

Tanter og onkler.

Søskenbarn.

De vil slippe alt de har i hendene sine,

løpe fra alt de holder på med, viktige jobber og møter,

middagslaging og betaling i butikken.

De drar til flyplassen så fort de kan,

kjøper den første billetten de får. Uansett hvor dyr den er.

Når flyet lander løper de til utgangen,

skynder seg ned trappa,

og løper så fort de kan helt hit.

Når de kommer til huset vårt, ringer de ikke på.

Da løper de rett inn med skoene på, finner deg

-og holder deg fast.

Fra da av passer de på deg for alltid.

Helt sikkert.

De vil ikke tenke et sekund på om de vil nok,

for det vet de allerede.

Det har de visst helt siden du ble født.

Du har mange som elsker deg.

Men vi skal ikke dø.

Vi er her, og vi passer på deg.

Et rom for deg, et rom for meg.

Det er rom for deg hos meg

og jeg vet hvor du legger nøkkelen din.

Dyna di er oppredd og ligger klar i skapet

og jeg vet at jeg kan ta is i fryseren din.

Du finner kosten når gulvet på kjøkkenet mitt er fullt av smuler

jeg vanner tørre blomster i solveggen utenfor hos deg.

Hverdagsrot er bedre enn strøkne lørdagskvelder

og tårer tas imot som skatter større enn bursdag og jul.

Ungene våre tror de er søskenbarn

og deres hus er mine barns andre hjem.

Trygge telefonnummer å ringe når man er redd,

glade stemmer som deler iveren når fantastiske tanker dukker opp.

Ingenting rynkefritt

Ingenting farlig og uknuselig.

Hverdag med sukker på.

TAKK.

Kjærlighet i joggesko

Plutselig står du der

smilende

forventningsfull

Med hverdag og slitne joggesko

ikke spist middag

Men med fest i øynene.

Du står i gangen min

kom fra ingensteder

Og du stiger inn i

hauger med ubrettet tøy og fastbrent grøt i kjelen

nabounger som leker butikk

og tegning av graffiti i kjelleren full av ugjorte plikter

Du bringer med deg jul og sommerferie

kjærlighet og senkede skuldre

og ingenting betyr noe

for du er her.

Velkommen inn.

Obligatorisk pause

To-tre ganger i året mister jeg stemmen for noen dager
totalt
Og jeg tenker, at det er påkrevde pauser.
Ikke bli snakket til
ikke snakke.


Bare være.

Mitt ansvar, dine minner

Jeg kjenner igjen de situasjonene som fester seg.
De du aldri kommer til å glemme
fordi noe gjør så veldig vondt.
Jeg ser det på øynene dine,
hører på stemmen hvor redd du er
eller aner noe av sorgen i deg

fordi JEG har såret deg.

JEG
den trygge
den som elsker deg mer enn noen andre
som du ser på som grunnmur og evigvarende støtte
den kloke som vet og kan alt
som alltid står klar med plaster og legende ord
tålmodighet og rolig røst
den som står stødig når verden og bestevenner svikter

I disse sekundene
når jeg innser at jeg har laget merker som gjør vondt
fordi også jeg er sliten, liten og redd
og ikke har den utømmelige kraften som du tror jeg har

DA
teller jeg til førti
finner hvilepulsen og tømmer hodet for voksenverden,
og vet at jeg har makt
til å såre deg
men ansvar
for å reparere.

Jeg innser nok en gang,
at vonde opplevelser forblir vonde ved taushet og alenetanker,
men gjøres mildere ved
at jeg som mamma tar på meg ansvaret
forklarer og sier
unnskyld.

Så kan du sovne på armen min også i kveld
trygg på at du er elsket
og at du er verdt snuoperasjon og
det vanskelige ordet.

Kanskje kan du da huske kjærligheten og respekten
sterkere
enn mammen som en hverdagskveld ikke hørte på hva du sa
og gav deg skylden for noe du ikke hadde gjort.

Unnskyld.

Du har svarene selv.

I deg ligger svarene
men du søker under hver stein.
Du snur og vender,
løfter til armene blir betente
uten å finne
Fordi du ikke leter der du må
ikke ser innover og nærmest

Du vet selv
bare spør.

Du lytter mer til andre enn deg selv
tør ikke stole på at du vet best.
Tryggest sånn.
Men mennesker rundt deg ser deg kun utenfra
ikke innenfra slik du selv gjør.

Du vet selv
bare spør.

Du kler deg i andres uniformer
ifører deg trygghet og klapp på skulderen.
Men det er ikke det du skal,
du er best som original, ikke kopi
Det er rom for deg
det er en mening med deg.

Du vet selv
bare spør.

Lykke til menneske!

Du, en gave.

Det er ingen mening i at du har vondt
det tror jeg ingenting på
Jeg finner ingen hvile i at sorgen har en hensikt
for den er bare vond
Jovisst kan det komme noe godt ut av noe vondt
men mening med det tragiske, nei det kan jeg ikke tro.

Men noe jeg kan tro på
noe jeg hardnakket alltid vil kjempe for
er troen på at du ikke er noen tilfeldighet

Du som glitrer når du danser, som bruker kroppen til å formidle et budskap.
Jeg tror det er en dyp mening med at du har nettopp den gaven

Du som trøster med de tryggeste ord og øyne
du som ikke viker unna, du som tør lytte
Jeg tror du er gitt den egenskapen.
Du som tør kjempe for rettferdighet
som har ordenes makt midt i striden,
jeg tror det nettopp er du som skal stå der.

Du som ler og gjør andre glade
som smilende tar imot mennesker som kommer inn døra,
du som omfavner omgivelsene dine, og gjør livet lysere.
Du er en sjelden perle.
Du som maler med farger vi andre ikke tør velge,
som svinger penselen målbevisst over det hvite lerretet.
På meg selv kjenner jeg at du trengs.

Du som synger og spiller de melodiene som får oss andre
til enten å gråte eller le
som får oss til å senke skuldrene og hvile
Jeg trenger at du innehar den gaven, og at du bruker den.


Jeg tror det er en mening med deg.
Og jeg tror du selv vet hvilken gitt gave som bor i deg.
Du kan mye. Men noe er mer enn 'kan.'

Inni øynene dine ser jeg om jeg har husket å klemme deg.

Ja, jeg vet det

at
de dagene du er mest lei
sur
sint på oss andre
orker ikke lese leseleksa de påkrevde gangene
svarer meg frekt

er det ikke din skyld

Det er min.

Det er de kveldene jeg må si unnskyld
og holde rundt deg lenge, lenge,
fortelle deg at jeg elsker deg mer enn alle andre gutter på 9 år
at det er deg jeg ville valgt om alle prinser i verden stod foran meg
at jeg ville løpt fra alt og alle for å hjelpe deg

Unnskyld!

Jeg glemmer at du er liten
at det er jeg som gjør at blikket ditt blir trist
at du og trenger oppladning
påfylling av kjærlighet, varme og bekreftelse
igjen og igjen og igjen
hver morgen, hver dag, hver kveld, hver natt

Jeg elsker deg høyere enn himmelen.
Hele tia.
Også når jeg er verdens teiteste mamma.

Takk for at du gir meg en ny sjanse,
for at jeg igjen får stryke deg over panna helt til du sovner.

Kaffe med krem

Jeg er støvsugeravhengig

Men prøver meg på en
selvavrusende metode
Utsette meg for støv og rot
og senke skuldrene
Tenke at jeg kan nyte kaffen
like godt med støv i krokene
Tenke på vakre ting også når
alle pledd og puter er stablet som ærverdig kattehus rundt stolen
og ikeasekkene er fulle av ubrettede klær
Legoen har overtatt spisebordet
og de savnede klossene kan skimtes under skapet

Kom nå venn
Se virkeligheten hos oss

Ikke den perfekte overflaten
når du er ventet.

Kom nå
så lager jeg kaffe til deg. Med krem.
Det er bare å sparke bort katteslottet, så får du en sitteplass også.
Så lukker vi øynene og nyter livet.

Du kan få se kjøkkenbenken og vaskerommet også om du vil,
jeg lover deg at det er en lykkepille av de sjelde:)

Unnskyld

Jeg hørte ikke hva du sa
før jeg stod foran speilet og pusset tennene
Da hadde du sovet i flere timer
og jeg hadde ro nok til å høre stillheten
Det var da jeg husket ordene du egentlig sa
som jeg bare hadde svart på uten å lytte
Da jeg så meg selv i øynene i speilet
innså jeg at jeg bruker både dem og ørene feil

Det var først da jeg tok av kveldsmatbordet
at jeg skjønte at legoklossene bare kan ligge på gulvet
Det gjør ingenting med kaos
for det viser bare hva huset vårt inneholder
At det bor tre små her
og at det er det fineste i verden
Selv om jeg var sint og sur over at dere roter så fælt
og avsluttet dagen på en dum måte

Da du hadde gått inn til klassen din
og jeg senket skuldrene
skjønte jeg hvor heldig jeg er
Som har deg å pakke sekken til,
holde rundt og være tryggheten til
Men så tar matpakker, vrange strømpebukser
og vottene som ikke ble tørket i går, all oppmerksomhet

I dag ligger du under dyna og er syk
legoen fra i går ligger utover gulvet
og matpakken er plassert i kjøleskapet
Kjøkkenbenken er full av ukas små mysterier
og det er helt greit.
Jeg skal bruke øyne, ører, armer og hjerte rett i dag,
for jeg er den heldigste i verden som har nettopp deg.
Det skal du aldri være nødt til å tvile på.

Lapper og mellomleggspapir

Ungene våre har hatt mange lapper i matboksene sine
Optimistiske Donald, tøffe Batman, yndige Snehvit, elskede tante Lena og bilde av yndlingsdyret
Alle har de blitt printet ut og lagt i boksene
En vits eller en kjærlighetserklæring
Dag etter dag, år etter år
Til barnas store glede

Nå sist fikk niåringen et hjerte med 'Vi elsker deg'
Han har blitt så stor at lappene ikke havner like hyppig blant salamiskivene lenger


Da pappa'n for tusende gang skulle vaske matboksen, også denne kvelden
lå den hjerteformede lappen sammen med mellomleggspapir og tørre skorper


Og på baksida av den fuktige, krøllete lappen leste en trøtt pappa:



'Jeg elsker dere jeg også.'

Fortell meg at du elsker meg

Fortell meg at du elsker meg

også i dag

fortell meg hvorfor det er meg

som får hjertet ditt til å juble når jeg ler

og gråte når jeg skjelver

Fortell meg at du elsker meg

også i morgen

fortell meg hvordan det føles

å se meg smile mot akkurat deg

vite at jeg er din

Fortell meg at du elsker meg

når kjøkkenbenk og hode er fullt

når cherroxene står på rekke

Når gleden bobler over

og når sorgen tar kvelertak

Fortell meg det.